Haugesund – Landssangerstevnet

Korstevne i Haugesund
1. juni til 4. juni 1992

Da vi skulle delta på sangerstevne i Haugesund, finn vi en mildest talt en dårlig start. For å gjøre det billigst mulig bestilte vi en buss som skulle kjøre oss om natta over fjellet til Haugesund. Klokka 22.00 startet opphenting øverst i Hakadal og plukket opp opplagte og festglade sangere sydover. På Gjelleråsen oppdaget vi at bussen hadde to seter for lite!!

Vi ringte busselskapets eier, som lovet å skaffe oss en annen buss som vi skulle byttet til på Ramstad sletta i Bærum, – om vi kunne holde ut så langt! Og det gjorde vi, men under skifte av buss ble stortromma til Sissel glemt i første bussen!! Den skulle brukes i sangertoget neste dag. Koret hadde både drilltropp og korps!

På veien til Drammen oppdaget sjåføren at den nye bussen hadde så slitte dekk at han nektet å kjøre oss over fjellet med den. Vi ble eskortert av politi på motorsykkel og satt av på bussterminalen i Drammen rundt midnatt. Vi klarte ikke komme i kontakt med bussutleier så noen ny buss fikk vi ikke. Bussen og sjåføren reiset og der satt vi utenfor terminalen hele natten i påvente og håp om at vi fikk leie en buss her når de åpnet neste morgen. Natten brukte vi til sang og lek ved ringspill vi kjøpte på bensinstasjonen. Sindre tok fram saksofonen og spilt for oss og nattevandrere.

Klokken 06.00 kom morgenskiftet på bussterminalen og de ringte til en sjåfør med buss som var ledig. En trøtt gjeng stuet seg inn og belaget seg på en lang kjøretur. Vi skulle synge vår første konsert i en kirke tidlig på ettermiddagen så vi måtte kjøre raskt. For å oppildne sjåføren satt en av våre mest sexy alter seg på stigtrinnet ved siden av sjåføren. Det hjalp godt, men av og til var vi redd sjåføren så mer på henne enn på veien i de bratte fjellkleivene.
På bussen ble det diktet en sang som vi senere har hatt med oss.

«Hallo, hallo, hallo. Hva er det som står på,
Nittedal Bygdekor vi er på tur nå.
Vi kaster våre sorger bak om vår rygg.
Vi ser de ikke mer, nei vi ser de ikke mer.
Vi er så lykkelig, vi er så lykkelig,
Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag, søn.
Vi er så lykkelig, vi er så lykkelig. Hele uka laaang!»

Bygdekoret nådde ikke sangertog i byen, men noen av kormedlemmene hadde kjørt bil over fjellet og var allerede installert på hotellet. Da sangertoget startet for parademarsjen gjennom byen, viste det seg at Sauda Damekor skulle gå foran Bygdekoret, heller ikke hadde dukket opp.
Jan Erik Sæhli og Tore Grue synes det var svært beklagelig, og vi snakket tross alt om et damekor! De bestemte seg resolutt for å være «standins». Tore tok skiltet med Sauda Damekor, og bak fulgte Jan Erik (som dessverre døde så alt for tidlig) som var en av korets desidert største. Ca 2 meter og bred som ei låvedør, samt fyldig skjegg. (cfr. Banditten fra Chaplin-filmene)
Dette skapte stor forvirring og latter langs Haugesunds paradegate.
Humor er viktig!

Da bussen ankom hotellet sto dirigent Kari og ventet på oss, og vi stemte i med den ny-diktede sangen, og med bevegelser!!
Vi rakk ikke konserten, men fikk være med på en konsert som gikk litt sent på kvelden. Her ble vi satt opp som siste kor, og jeg tror klokken var tolv på natten før det endelig ble vår tur. Da hadde vi ikke sovet på to døgn!
En trøtt gjeng sangere inntok kirkebenkene, spesielt i bassen, hadde nytt litt vel mye «medbrakt» på turen. Noen tok også inn litt angstfordrivende i påvente av vår opptreden!
Det endte godt! Vi sang som guder, for æren og livet, – dirigent Kari var storfornøyd!

Alt så deretter lyst ut, – helt til vi kom til hotellet! Der hadde de overbooket og vi som kom sist ble henvist til provisoriske løsninger på filmfestivalhotellet. Vi fikk ligge på flatseng i konferanserom, men moro hadde vi det!

Resten av korstevne gikk smertefritt. Drilltroppen vår fikk også anledning til å utfolde seg i et nytt sangertog. De løftet på skjørtene og viste fram Sputtnikk trusene sine.

Nittedal Bygdekor levde opp til sitt rykte om god korsang, mye spillopper og lange festkvelder!

Og hjem kom vi jo også!

Skrevet med hjelp av Jon Reinholdt, Tore Grue og Turid Almås Pettersen