Voluspaa av David Monrad Johansen

Konserten ble fremført 12.6.2005 i Universitetets aula, 30.9 og 1.10 i Hamburg med Wandsbeker Sinfonieorchester.

Dirigent i Oslo var Gjermund Bjørklund, mens han dirigerte én av konsertene i Hamburg og orkesterets dirigent, Tobias Engeli, dirigerte den andre. Tobias Engeli var da 31 år, opprinnelig fra Sveits med utdanning i cello. Han var i ferd med å fullføre sitt dirigentstudium ved Musikk- og teaterhøgskolen i Hamburg.

I. avdeling

1. Wandsbeker Sinfonieorchester med ouvertyren til «Den flyvende hollender» (1841) av Richard Wagner (1813-1883) Denne ouvertyren har en norsk tilknytning på grunn av at første scenen i operaen utspiller seg i  Sandvika på Borøya utenfor Tvedestrand, der operaens hovedperson har måttet søke nødhavn med skipet sitt.

2. A capella-avdeling v/Nittedal bygdekor
Vesleblomme av Wilhelm Peterson-Berger, tekst: Bjørnstjerne Bjørnson
Cry out av Knut Nystedt
Ave Maria av Trond Kverno
Vårsong av Peterson-Berger
Bogoroditse devo av Sergei Rachmaninoff

3. Orkesteret med «Kyllikki» 3 klaverstykker av Jean Sibelius (1865-1957. Dette er en urpremiere av musikken transkribert til symfoniorkester av Martin Frantzius, Peter Häublein og B. Brinkmann.

Kyllikki er en mytologisk skikkelse i Kalevala-legenden. Helten Lemminkäinen røver den vakre, stolte og livsglade Kyllikki fra øya Saari. De vil holde sammen, hvis han lover ikke å dra i krigen og hvis hun lover ikke å gå ut alene. Men Kyllikki forrådes av Lemminkäinens søster (Ainikki). Dermed forlater Lemminkäinen Kyllikki.

II. avdeling

«Voluspaa» av David Monrad Johansen

Om teksten Voluspaa:
Voluspaa omhandler fortiden og fremtiden, begynnelsen og slutten. Voluspaa
er både en skapelsesberetning og en dommedagsprofeti. Opphavet til Voluspaa
er ukjent, men det antas at den er skrevet på Island sent på 900-tallet i
brytningstiden mellom det hedenske og kristendommen. Voluspaa er en del av
to større verk; Eddakvædet og Hauksbok. Voluspaa er ganske ulik i de to
verkene, rekkefølgen på strofene er forskjellig og enkelte strofer finnes
kun i den ene versjonen.

Voluspaa begynner med at Odin går til volven (spåkvinnen) for å få henne til
å spå om fremtiden. Før hun begynner sin spådom, rekapitulerer hun (del I i
verket) historien fra skapelsen og frem til nåtiden (dvs. like før år 1000).
Etter dette spår hun om hva som vil komme; i skremmede bilder beskriver hun
hvordan verden går under i Ragnarok og gudene faller (del II). I de siste
strofene (del III) beskriver hun hvordan jorden igjen stiger opp av havet og
en ny verden oppstår.

Varingen skrev følgende etter konserten:

Imponerte stort i aulaen Av Kari Tveøy

Nittedal Bygdekor fortsetter å imponere sitt publikum. Denne gang skjedde det i Universitetets Aula, der koret overgikk det ledsagende tyske symfoniorkesteret i framføringen av Voluspaa.

En nesten fullsatt aula reiste seg i begeistring etter at siste dramatiske tone i Voluspaa var sunget og spilt søndag kveld. Da hadde vi fulgt de 42 versene i verket, for kor, solister og symfoniorkester, via teksten i programmet – med norske ordforklaringer.

De tre solistene, Bodil Arnesen sopran, Ragnhild Groven alt og Rolf Nykmark baryton, hadde hver sine avdelinger i verket. Profesjonelle sangere som de er, gjorde alle en solid innsats, og særlig festet vi oss ved den nydelige sopransoloen på slutten av Voluspaa. Men det var altså bygdekoret som etter vår mening løftet hele den andre avdelingen i søndagens konsert. Det tyske Wandsbeker Sinfonieorchester er et godt orkester, men deres prestasjon kunne etter vår mening ikke måle seg med korets.

Passet bedre
Også i åpningsnummeret, Richard Wagners ouvertyre til operaen «Den flygende hollender», hørtes det at orkesteret var 60 og ikke 80-90 musikere. Derved fikk vi ikke den store Wagnerklangen som hans komposisjoner legger opp til. I tillegg kom at deler av messinggruppa til tider virket litt usikker og at antall kontrabasser bare var to.

Helt annerledes og mye bedre ble det i Jean Sibelius Kylliki, tre klaverstykker som er transkribert til symfoniorkester. Dette arrangementet kledde rett og slett orkesteret mye bedre enn Wagner gjorde, og særlig 2. og 3. satsen var nydelig i sin framføring. Litt synd bare at publikum på forhånd ikke hadde fått opplyst at stykket besto av tre satser, slik at vi hadde unngått applaus mellom disse.

Bass-pluss
Bygdekoret hadde sin egen avdeling med fem a cappella-sanger før pausen. Intonasjonen, dynamikken, renheten og balansen, alt fungerte perfekt, men det var særlig de to siste numrene, Cry Out av Knut Nystedt og Bogorodits devo av Sergei Rachmaninoff, vi festet oss ved. Spennende komposisjoner, dyktig framført av sangere uten noter og under ledelse av dirigent Gjermund Bjørklund uten partitur. Et lite ekstra pluss også til bassangerne for deres bidrag i den vakre avslutningsakkorden i Rachmaninoffs komposisjon.

Også den tyske dirigenten Tobias Engeli dirigerte uten partitur i Kylliki, og det var han som dirigerter kor og orkester i Voluspaa. Korsangerne var spente på forhånd – en orkesterdirigent er noe annet enn en kordirigent – men etter konserten var det utelukkende positive erfaringer med Engeli.

Via solistene
Bakgrunnen for kombinasjonen Nittedal Bygdekor/Wandsbeker Sinfonieorchester er å finne hos solistene Nykmark og Groven. De kontaktet dirigent Gjermund Bjørklund for å finne et kor som kunne framføre Voluspaa sammen med solistene. De hadde da kontakt med symfoniorkesteret fra Hamburg, som nettopp har opparbeidet seg en stor kontaktflate med utlandet.

Misbrukt
I og med at søndagens konsert representerer flere jubileer, blant dem fredsjubileet, har koret sett det som et viktig bidrag å «ta tilbake» David Monrad Johansens verk og framføre det i omgivelser der det opprinnelig hørte hjemme. Voluspaa er utvilsomt et av de store norske musikkverk i nyere tid, men det ble mye brukt og misbrukt av makthaverne under krigen, og er derfor sjelden blitt framført i årene som er gått siden den gang. Da er det naturligvis et poeng å kunne gjøre en slik konsert sammen med representanter fra den tyske etterkrigsgenerasjonen.

Reprise i Hamburg
Så må det bare legges til at det er en ren nytelse å høre sang og musikk i en sal med en så flott akustikk som tilfellet er i Universitetets Aula. Og skulle det være noen som er i Hamburg i månedsskiftet september/oktober, kan de få med seg hele konserten på nytt igjen, for da er det bygdekorets tur til å dra på utenlandsbesøk.